Refleksjonsnotat

Nå er første delen av kurset med vår foreleser Arne Krokan over, og jeg sitter igjen med ny kunnskap og bevissthet på mange områder. Gjennom kurset har vi gått gjennom flere interessante temaer, men noen vekket særlig min interesse.

Kunstig intelligens, eller AI, er et tema som vi ble introdusert til nokså tidlig i undervisningen, men som jeg fortsatt interesserer meg for den dag i dag. AI er et begrep jeg var kjent med, men var allikevel ikke klar over hvor stor betydning det har i min hverdag, og i selskaper verden over. Hvordan kunstig intelligens blir brukt i alt fra jobbintervjuer og kundeservice, til å ta over vanlige jobber – og gjøre de automatiserte.

Det som har fungert som en rød tråd gjennom kurset, er hvordan samfunnet endres av ny teknologi og hvordan utfordringer vokser seg større og større på grunn av dette. Utviklingen fra et industrisamfunn til en digitalt samfunn har ikke vært uten bekostninger, men mulighetene og gevinstene det gir – er virkelige «game changers» for samfunnet vårt. 

Etter dette kurset sitter jeg igjen med kunnskap om hvordan utvikling av ny teknologi endrer samfunnet. Kurset har også gjort meg mer bevisst på hvilke muligheter som ny teknologi kan medføre, og hvor stor påvirkning det har på hvordan vi lever som enkeltindivider og samfunnet som helhet.

 

Google Power Search – et nettbasert kurs

Det er mange faktorer som spiller inn i hvordan man finner informasjon på nett. Googles søkemotor er veldig enkel å bruke, men den inneholder flere egenskaper som kan utnyttes for mer presise søketreff. Foreleseren vår, Arne Krokan ga oss en praksisoppgave om nettopp dette, der vi skulle gjennomføre et kurs i Googles Powersearch. Gjennom dette kurset har jeg blitt opplyst om hvilke faktorer som er med på å bestemme rangering på trefflisten.

I dette kurset blir vi introdusert for 6 deler som tar oss gjennom forskjellige måter å effektivisere søk på Google. Etter hver del må man besvare noen praktiske oppgaver, før man kan gå videre til neste del. 

Del 1

Den første delen er en introduksjon som gir deg en grunnleggende forståelse om hvordan Google opererer. Videre snakkes det om hvordan man kan bruke bilder og farger til å filtrere søket ditt, og i tillegg få opp konkretiserte søketreff. En av måtene er å søke med bilder, i stedet for ord – dette kan man spare mye tid på.

Denne delen tar også for seg å inkludere og ekskludere treff.
I Googles søkemotor blir ord som “og” og “eller” blir ekskludert fra søketreffene. Små ord som dette kalles for stopp ord. Å inkludere slike små ord vil ikke påvirke resultatene, men det vil senke ned søkeprosessen. Ved å inkludere + tegnet foran ord som vanligvis blir ekskludert fra søkemotoren, gir du beskjed om at Google inkludere disse ordene.
Det hender også at du vil ekskludere enkelte sider som inneholder spesifikke ord fra søket ditt. Da kan du bruke – tegnet, foran ordet og etter.Du kan også bruke denne funksjonen til å inkludere eller ekskludere treff på spesifikke sider og ulike format som PDF.
Et annet punkt som også blir tatt opp er å bruke “command” og “f”, for å søke på enkelte ord inne på en side.

Del 2

I del 2 av kurset blir det gått gjennom forskjellige verktøy som Google tilbyr. Verktøyene blir demonstrert gjennom forskjellige medier som for eksempel nyheter, videoer eller bilder, og hvordan man kan avgrense søket til en av disse.

Del 3

Tredje del av kurset består av flere nyttige tips som viser oss hvordan vi kan konkretisere våre søk enda mer. I hovedsak tar det for seg hvordan du kan innstille søket ditt til ulike filtyper, som PDF filer.  Videre blir du introdusert til “Advanced search”, en funksjon som gir mer avanserte søketreff. 

Del 4

Denne delen tar for seg verktøyene for å stille inn søket etter årstall, slik at du eksempelvis kun får opp resultater mellom 2016-2019. Dette er svært nyttig når man ønsker å forholde seg til oppdaterte artikler og nyheter.

Del 5

Del 5 av kurset tar for seg problemet om hvordan vi kan vite om søketreffene er fakta, og om vi kan stole på det vi blir introdusert for. Å kunne lene seg pålitelige kilder er svært viktig, enten du er en student som meg, i arbeidslivet eller i andre sammenhenger. Google har et verktøy for nettopp dette.

Del 6

Den siste delen av kurset består av en oppsummering av alle punktene som blir gjennomgått, der vi i tillegg får informasjon om hvordan vi kan kombinere Googles verktøy for å optimalisere søk,- og søketreff opplevelsen vår.

 

Digitale arbeidsprosesser

Gjennom første del av kurset sammen med Arne Krokan (link) har vi hver uke fått nye praksisoppgaver knyttet til digitale tjenester, og hvordan vi kan bruke alle tilgjengelige tjenester på best mulig måte. Jeg kan trygt si at måten jeg arbeider digital, har endret seg svært mye de siste ukene.

Jeg har tidligere vært vant til å bruke Google Docs og Onenote i forelesninger og for å skrive eksamener eller innleveringer med mine medelever. Nå derimot, har jeg blitt introdusert for nye programmer og tjenester som effektiviserer hvordan jeg arbeider.

 

Hvordan finne nytt og interessant stoff?

Det kan være utfordrende å finne nytt stoff som interesserer deg og oppdaterer deg for saker du bryr deg om. Spesielt når folk flest holder seg til det de kjenner, særlig av sosiale medier og digitale plattformer. En av praksis oppgavene vi fikk utdelt var å sjekke ut Netvibes (link). Netvibes Dashboard Intelligence gir deg et personalisert dashbord, der du selv kontrollerer innholdet og i tillegg ikke går glipp av stoff som interesserer deg. Det kan være krevende å få med seg alt i løpet av en dag, fra nyheter til sosiale medier oppdateringer på Facebook og Twitter. Her gjør Netvibes det mye enklere, og samler rett og slett all ønsket informasjon og oppdateringer på dashbordet.

Jeg har fått stort utbytte av den, spesielt i forhold til hvordan jeg blogger og måten jeg mottar informasjon på. Evernote (link) er et program som også har hjulpet meg på veien. Det hender ofte at jeg finner noe interessant jeg vil lese om senere og bruke til bloggen. Programmet har en funksjon som gjør at jeg enkelt kan fremheve, markere og skrive kommentarer. Denne funksjonen fungerer på blant annet hele sider, artikler, bilder og mye mer. Dette blir så organisert automatisk i notatboken, og gjør det mye enklere for meg å finne frem når jeg til slutt skal skrive et innlegg. 

Linkedin – veien til drømmejobben?

Gjennom kurset har vår foreleser også poengtert hvor viktig det er med en god linkedin profil.
Selv har jeg hatt en Linkedin profil i mange år, men vært ubevisst om hvilke fordeler og muligheter som finnes ved hjelp av dette sosiale nettverket. Linkedin fungerer utmerket til å bygge deg selv opp som en merkevare og få et større nettverk, men det må gjøres på riktig måte. Her kan du lese deg opp på 10 punkter til en god Linkedin profil.

 

 

 

Business Model Canvas – forretningsmodell

I dagens konkurranseutsatte marked er det essensielt med en forretningsmodell som differensierer et selskap fra andre. Business Model Canvas, også kalt Ostwalder-modellen, er en forretningsmodell som er ganske annerledes enn de fleste. Hva går denne modellen ut på? Og hvorfor velger bedrifter å bruke den?

 

Hva er en forretningsmodell?

En forretningsmodell gir en oversikt over alle ressurser og prosesser et selskap må håndtere for å tjene penger. En forretningsmodell identifiserer produkter eller tjenester som bedriften kommer til og selge, markedet som har blitt valgt, samt kostnadene bedriften forventer å få.

Alle bedrifter må ha en forretningsmodell, enten det er for å få tak i kapital, rekruttere dyktige ansatte eller motivere de eksisterende ansatte. Bedrifter som allerede er etablert må kunne kontinuerlig gå tilbake på sin forretningsmodell og endre på den, hvis de skal kunne se de fremtidige trendene eller tilpasse seg til nye teknologier og utfordringer.

Business Model Canvas

Business Model Canvas, er et strategisk styringsvektøy for å enkelt kunne definere et konsept, eller en ide til en bedrift. Enkelt sagt så er det et A4 ark, der man jobber gjennom de fundamentale elementene av en bedrift eller et produkt, slik man kan strukturere det på en mest mulig effektiv å enkel måte.

På dette arket, så har man den delen som fokuserer på kunden, altså den eksterne delen til høyre, mens på venstresiden har man det interne, som fokuserer på bedriften selv, til venstre.

Det var de ni «byggeblokkene» som skapte det som nå heter Business Model Canvas i 2005 av Alexander Ostwalder. Han kom opp med dette basert på sitt tidligere arbeid, der han jobbet med en annen forretningsmodell som het ontologi. Helt siden han ga ut denne modellen, har det kommer flere ulike versjoner for spesielle nisjeprodukter eller bedrifter under Business Model Canvas-paraplyen.

 

Man bruker Business Model Canvas for å enkelt kunne male et bilde over hva ideen inneholder. Modellen ser også på hva slags kundevalg som kan påvirke bedriften eller produktet. Det bidrar også til at man får en økt forståelse av hvordan man kan få ideen til å bli et reelt produkt eller bedrift.

Hvilken forretningsmodell bør man velge?

Alle selskaper har hver sin forretningsmodell, med ulike målsetninger i siktet. Apples forretningsmodell satser blant annet stort på mersalg, eksempelvis å oppgradere til økt lagringsplass på Macbooken. De vil altså holde kunden inne i deres «økosystem» for å kunne selge mer, eller få folk til å oppgradere. IKEAs forretningsmodell derimot, er å gjøre det billigere for kunden, mot at kunden bygger sine egne møbler. Facebook og andre lignende plattformer er gratis, der forretningsmodellen deres baseres på å selge brukerens data til reklameselskap.

Som du sikkert ser, er det mange forretningsmodeller å velge mellom. Det er derfor ikke satt i stein hvilken forretningsmodell et selskap burde velge, samt burde man alltid revurdere om man har valgt rett modell. Hvis man fokuserer for mye på en enkel forretningsmodell, kan det være at man blir slått av konkurrerende bedrifter som kontinuerlig revurderer og effektiviserer sin modell for å kunne økt inntekter og tilby kunden en bedre tjeneste eller produkt.

Det er derfor ingen fasit på hvilke forretningsmodeller en bør velge, man bør utforme en forretningsmodell ut fra de individuelle behovene og målene til både bedriften, investorer og ikke minst kunden – samt så bør man være villig til å endre den når som helst.

 

Hvis du vil lære mer om Buisness Model Canvas, kan du se her:

 

Kilder

https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/

https://medium.com/seed-digital/how-to-business-model-canvas-explained-ad3676b6fe4a
innomag.no/alexander-osterwalder-7-sporsmal-du-ma-stille-deg-forbli-innovativ/

https://en.wikipedia.org/wiki/Business_Model_Canvas

 

Blockchain og kryptovaluta

Blokkjeder og kryptovalutaer forventes til å løse viktige utfordringer i samfunnet, blant annet i næringslivet og offentlig sektor. Sikrere IT- systemer, økt sikkerhet, personvern og effektivitet i helsesektoren er også forventet. Men hva er egentlig kryptovaluta og hva er teknologien som ligger til grunn, blokkjede?

Hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta er en digital valuta, altså penger som kun eksisterer på internett. Den mest kjente kryptovalutaen er Bitcoin, en kryptert valuta som legger opp til at en veksler virkelig valuta inn «nettpenger». Målet med kryptovaluta er å effektivisere betalinger ved å gjøre de enklere og raskere.
Ved  å prøve å forstå hva kryptovaluta innebærer, kan vi sammenligne det med «vanlige» penger. I motsetningen til den norske kronen, som er sentralisert og kontrollert av Norges Bank, er kryptovaluta desentralisert og myndighetene har ikke kontroll over det.

Teknologien bak – blockchain

Selv om bitcoin og blockchain blir mye brukt om hverandre, kan blockchain brukes til langt mer. Blockchain, eller blokkjede, er teknologien som ligger til grunn for bitcoin og andre kryptovalutaer. Blockchain er et konsept hvor all informasjon er anynomisert og lagres for alle, eksempelvis en digital pengeoverføring eller en kontrakt med overføring av eiendommer og biler. Vi kan med andre ord forklare blockchain som en digital regnskapsbok, som alle har tilgang til.

Blockchain revolusjonerer global handel

Globale shipping-selskap håndterer stadig transaksjoner, konteringsbrev, salgskontrakter og havnedokumenter. Dette utgjør store mengder av papir, og blockchain gjør det mulig å eliminere eller redusere papirarbeid en gang for alle, noe som er en stor del av forsendelser verden rundt. Ved bruk av blockchain teknologi sparer shipping selskaper verdifull tid og ressurser, når en transaksjon kan godkjennes elektronisk og verifiseres på en sikker måte. Dette gjør også at den ikke kan endres eller slettes av noen brukere eller utenforstående.

Teknologibedriften IBM og shipping-selskapet, Maersk lanserte i 2018 «TradeLens«, et økosystem brukt til å utnytte blockchain teknologien for globale forsyningskjedesystemer. Hovedmålsettingen bak TradeLens  er å gi virksomheter og myndigheter langs forsyningskjeden en enkel og sikker kilde til fraktdata, og til slutt effektivisere global handel. Dette har Maersk gjort ved å bruke en krypteringsprosess for å koble sammen port-og terminaloperatører, lasteeiere, tollmyndigheter og transportfirmaer.

Kilder

Pope, S (2019) Blockchain To Be A Gamechanger For Global Shipping Lesedato: 26.01.2020

https://www.forbes.com/sites/stephenpope/2019/10/16/blockchain-to-be-a-gamechanger-for-global-shipping/#3f5cd129512a

Hva er blokkjeder og hva kan det brukes til? Lesedato: 26.01.2020

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

 

 

Filterbobler og ekkokammer

Fenomenet «filterboble» kan knyttes til alt fra Googles personifiserte søkeresultater og Facebooks nyhetsfeed til presidentvalget i USA i 2016. Hva er virkningene av filterboblen og hvordan henger dette sammen med «ekkokammer-fenomenet»?

Hva er filterboble og ekkokammer?

Filterboble, et begrep introdusert av forfatter og internettaktivist Eli Pariser i 2011, kan forklares som en intellektuell isolasjon som oppstår når nettsider tar i bruk algoritmer og velger ut informasjon selektivt for hver enkelt bruker, og hva den brukeren ønsker å se. Nettsidene gjør altså forutsetninger basert på informasjon knyttet til brukeren, eksempelvis informasjon knyttet til nettleserhistorikk, søkehistorikk, beliggenhet og tidligere klikkatferd. Man kan derfor tenke at informasjonen som nettsidene tar utgangspunkt i, er basert på brukerens tidligere aktivitet.

Med dette vil filterboblen føre til at annen informasjon av interesse for brukeren blir «filtrert» bort. Med andre ord blir vi intellektuelt isolerte, og får betydelig mindre kontakt med motstridende synspunkter.

Ekkokammer er et begrepet som ofte knyttes til filterboblen, og omhandler situasjoner hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket av «ekkoet» fra andre personer i boblen og blir dermed begrenset til et synspunkt. Dette bidrar til at saker ikke blir satt i perspektiv av andre synspunkter.

Vi lever i en filtert verden

Google skreddersyr vårt søketreff ut fra algoritmen som google selv bruker og gir oss det beste søkeresultatet som de tror er mest nøyaktig. Den informasjonen vi får er personifisert og tilpasset det google allerede vet om oss, våre interesser og synspunkter. Med andre ord så er det forhåndsbestemt hva vi får av informasjon og søkeresultater. Og de søkeresultatene som blant annet google ikke mener er relevant for oss, blir filtrert bort. Et raskt google-søk på eksempelvis joggesko fra Adidas gir deg andre anbefalinger og resultater enn det som popper opp i noen andres søkeresultater.

Hva er konsekvensene?

Selv om filterbobler og ekkokamre kan virke harmløst på utsiden, kan det føre til at de store forskjellene mellom informasjonskilder, utgjør en frakobling mellom mennesker. Dette kan resultere i at mennesker ikke kan forstå hvordan andre kan tenke annerledes enn dem selv og grunnlaget for forståelse og andre meninger blir fraværende.

Et eksempel er tv-stasjonene under valgkampen i USA, hvor venstre- eller høyre-siden av politikken ikke lot velgerne tvile over hvilken kandidat de støttet. Det samme kan sies om aviser og andre medier. En slik åpenhet gjør det enkelt å bytte tv-kanal og se den andre siden. På nettsider, derimot, er synspunkter og preferanser mer skjult. Dersom en persons facebook – feed er overfylt av innlegg fra Hillary og anti – Trump, kan man lure på hvordan folk kunne stemme på Trump. Men hvis en annen persons feed kun fremhever Hillarys negative sider, og derimot hyller Trump og hans fordeler, vil personen derimot ha den motsatte oppfatningen.

Filterbobler og ekkokamre er grunnen til at vi får akkurat de søkeresultatene, nyhetsoppdateringene og ulike personers meninger med deres synspunkter i vår sosiale verden. Fenomenene bidrar til et skille mellom mennesker, alt fra hvilke klær du har på deg til hvilket parti du stemmer på – alt basert på hvilke søkeresultater som popper opp på Google og hvilke personifiserte nyhetsoppdateringer du får.

 

Kilder

Overland. A (2018) Vi lever i en filterboble Lesedato: 24.01.2020
https://ndla.no/nb/subjects/subject:14/topic:1:185993/resource:1:107782

(2018) Are You In A Social Media Echo Chamber? How To Take An Objective Look Lesedato: 26.01.2020
https://www.forbes.com/sites/quora/2018/02/28/are-you-in-a-social-media-echo-chamber-how-to-take-an-objective-look/#61c3354661f9

Nejrotii, F (2016) Facebook’s Filter Bubble Is Getting Worse 26.01.2020
https://www.vice.com/en_us/article/vv73qj/facebooks-filter-bubble

 

Airbnb – verdens største hotellkjede?

Airbnb er er en nettbasert markedsplass som lar privatpersoner eller utleiefirmaer leie ut huset, leiligheten eller et privat rom til reisende. Selskapet hadde sin oppstart i 2008 og har siden vokst til en sterk konkurrent til hoteller over hele verden. Airbnb tilbyr opphold over hele verden og opplevelser knyttet til oppholdene, hvor du kan velge alt fra luksus til camping.

Hvordan har Airbnb klart å vokse til det som trolig nok er verdens største hotellkjede? 

Airbnb senker transaksjonskostnadene

En av grunnene bak Airbnbs store suksess kan sees på bakgrunn av at de har kuttet transaksjonskostnadene. Med transaksjonskostnader snakker vi om hvilke ressurser som benyttes når vi skal foreta et kjøp.

Transaksjonskostnadene som er nevnt nedenfor er tidskrevende kostnader som forbrukere trinnvis gjennomgår før et kjøp. Arne Krokan delte disse punktene med oss i forelesningen:

  • Undersøke alternativer – søkekostnader
  • Hva gjør de? – informasjonskostnader
  • Hvordan kan jeg bestemme meg? – vurderingskostnader
  • Fikk jeg det jeg bestilte? – evalueringskostnad
  • Hvordan kan jeg få igjen pengene? – tvangskostnad

Søke- og informasjonskostnader – Undersøke alternativer

Vi bruker som regel mye tid på å undersøke ulike valgmuligheter knyttet til vår neste reise. Faktorer som pris, beliggenhet og type sted er faktorer som vi går gjennom for å gjøre det beste valget. Airbnb har gjort det enklere for potensielle gjester å finne frem, ved at de har optimalisert deres søke- og informasjonskostnader. På Airbnb sin nettside kan man blant annet bruke en kart-funksjon som viser eiendommer innenfor attraktive områder, i tillegg kan man enkelt velge tidspunkt gjennom en kalender som viser tilgjengelighet, samt de prisene som gjelder for de valgte datoene.
Airbnb har også senket transaksjonskostnadene ved at hver vert skriver all nødvendig informasjon om stedet, der det legges vekt på fasiliteter og nærområdet.

Vurderingskostnad – Hvordan kan jeg bestemme meg?

En annen transarksjonskostnad er vurderingskostnad, altså omdømme. På airbnbs nettside finner man alle anmeldelser fra gjester som har bodd der tidligere, slik at man har all nødvendig informasjon for å ta beslutninger.

Evalueringskostnad – fikk jeg det jeg bestilte?

Etter oppholdet vil man få muligheten til å evaluere oppholdet, hvor gjesten skal svare på spørsmål angående generell opplevelse, renhold, innsjekk og lignende. På denne måten kan gjestene uttrykke misnøye eller gi positive tilbakemeldinger.

Tvangskostnad – Hvordan kan jeg få tilbake pengene?

Dersom gjestene ikke er fornøyd har Airbnb forebyggende retningslinjer for å hjelpe til dersom slike situasjoner oppstår. Airbnbs «rating» system vil også gi vertene en god indikasjon på hva som må forbedres, slik at refundering av oppholdet ikke blir nødvendig.

Airbnbs nettverkseffekter

Nettverkseffekter kan  og kan enkelt forklares ved nye brukere av en vare eller tjeneste skaper verdi for eksistrende brukerene av varen eller tjenesten. Nettverkseffekter fungerer som en spiral, ved at tjenesten vokser i verdi jo flere individer som benytter seg av tjenesten.
Så i utgangspunktet, når flere personer booker et opphold gjennom Airbnb, jo mer verdt er det for et individ å leie ut hjemmet sitt (og omvendt). Dette sørger også for økt konkurranse, noe som betyr bedre utvalg for forbrukeren. På denne måten har Airbnb vokst til den største markedsplassen for boligutleie i verden.

 

Kilder:
Press Association (2018). What is airbnb Lastet ned 19.januar 2020 fra:
https://home.bt.com/lifestyle/travel/travel-advice/what-is-airbnb-11363981595930

Gerdeman, D (2018) The Airbnb Effect: Cheaper Rooms For Travelers, Less Revenue For Hotels Lasted ned 19.januar 2020 fra:
https://www.forbes.com/sites/hbsworkingknowledge/2018/02/27/the-airbnb-effect-cheaper-rooms-for-travelers-less-revenue-for-hotels/#445ea751d672

Folger, J (2019) Pros and cons using airbnb Lasted ned 19.januar 2020 fra:
https://www.investopedia.com/articles/personal-finance/032814/pros-and-cons-using-airbnb.asp

Kunstig intelligens endrer vår verden

Kunstig intelligens er et vidt begrep med mange omfattende definisjoner. Men med denne definisjonen fra EUs ekspertgruppe nærmer vi oss kanskje å forstå hva begrepet egentlig innebærer:

«Kunstig intelligens (AI) refererer til systemer som viser intelligent atferd ved å analysere miljøet og iverksette tiltak – med en viss grad av autonomi – for å oppnå spesifikke mål.»

Drivkraften i kunstig intelligens er algoritmer, med særlig fokus på nevrale nettverk og dyp læring, der utviklingen av disse er av stor betydning for videre forskning. Kunstig intelligens har i de siste årene fått stor oppmerksomhet, men har dessuten vært et omdiskutert tema i mange år.

Ikke nytt

Kunstig intelligens kan spores helt tilbake til 1950 da matematikeren Alan Turing, publiserte artikkelen «Computer Machinery and Intelligence». Turing lanserte den berømte Turingtesten, der testen skulle fastslå om en maskin kunne imitere et menneske såpass nøyaktig, og ikke som en maskin. Maskinen skulle også generere og gjenkjenne språket vi mennesker bruker for å kommunisere, i tillegg til å trekke konkluasjoner fra informasjonen som ble gitt.

Grenseløse muligheter

Verden har kommet en lang vei fra Turings forskning, til nåtidens teknologi. Bedrifter som Amazon, Google og Apple er noen eksempler hvor kunstig intelligens har tatt fatt. Amazon er kjent for å ha revolusjonert netthandelen og omgjort industrien til et av verdens mest lønnsomme markeder, hovedsakelig grunnet bruk av maskinlæring.

Teknologien som blir brukt i maskinlæring tillater store selskaper, som Amazon, til å gi forbrukere personifiserte resultater. Andre eksempler som vi opplever daglig er anbefalinger til ny musikk på Spotify, anbefalinger til serier og filmer på Netflix og eposter som plasseres automatisk i søppelboksen. Her er det altså maskinlæring som er i full sving og gjør slik at du får den beste opplevelsen.

Hvordan påvirkes mennesket?

Mange er urolige for hvilken effekt bruken av kunstig intelligens vil ha på mennesket. Kunstig intelligens vil på mange områder påvirke hvordan vi handler i fremtiden. Vil kunstig intelligens være en støttespiller eller en motspiller i menneskets liv? Mange er bekymret om jobber vil bli mistet til kunstig intelligens, men hvis vi tenker etter; har ikke kunstig intelligens på mange måter gjort livene våre enklere?
Kunstig intelligens har egenskaper som mennesker ikke har, maskiner blir ikke lei eller klager og er bedre på repeterende oppgaver – og kan frigjøre mennesker slik at vi kan fokusere på mellommenneskelige forhold og kreativt arbeid.
Fremtiden vil nok ha mange utfordringer for mennesker, men den største vil være å finne sin plass i den nye teknologiske verdenen. Menneskene har dessuten et stort overtak over kunstig intelligens og fremtidens roboter; vi er ekte.

Kilder:
(Vogt, Y. (2019). Kunstig intelligens endrer din verden. Lastet ned 15. januar 2020, fra:
https://www.apollon.uio.no/artikler/2019/4_ai_intro.html

(Bryson, J. (2018) The Past Decade and Future of AI’s Impact on Society. Lasted ned 15.januar 2020 fra:

https://www.bbvaopenmind.com/en/articles/the-past-decade-and-future-of-ais-impact-on-society/

Vil du lese mer om kunstig intelligens? Sjekk mitt forrige innlegg.

 

 

 

 

Kunstig intelligens – noe å frykte?

Kunstig intelligens, eller Artificial Intelligence (AI), er et brennhett tema som sakte men sikkert vokser seg stadig større i vår hverdag og på våre arbeidsplasser.

Hva er kunstig intelligens?

Så hva er kunstig intelligens? Med enkle ord er kunstig intelligens såkalt maskinlæring med målsetning om at maskinene skal etterligne menneskelig atferd og tenkning. Kunstig intelligens vokser stadig og utvikles mer avansert og større enn før, og spørsmålet når AI vil overgå menneskelig intelligens er det mange som stiller seg. En del frykter for at arbeidsplassen kan bli erstattet av roboter og datamaskiner.

Men det er kanskje ikke like skummelt som folk skal ha det til?

Kunstig intelligens har lenge vært en del av hverdagen vår, og det den vanlige person merker det mest er på personifisering. Eksempelvis Netflix som står klar med anbefalinger av serier og filmer basert på seerhistorikken vår, Apples Siri som svarer på spørsmålene våre og autokorrekt i søkefeltet på Google. Dette er selvsagt store fordeler som gjør livene våre enklere og mer beleilig.

Kunstig intelligens i arbeidslivet

Mange ser det uendelige potensialet ved kunstig intelligens som kan bidra med å effektivisere og forbedre en stor del av arbeidsmarkedet. Kunstig intelligens brukes i hverdagen, men også i selskaper. Eksempelvis for å forbedre kundeservice, forbedre kundeforhold samt og ansette de rette personene. I jobbintervjuer brukes det algoritmer for å scanne arbeidstakere, noe som gjør at arbeidsgivere i stedet kan fokusere på dype intervjuer og andre aspekter ved potensielle kandidater. Verden i dag står overfor en teknologisk revolusjon, kanskje den største siden den industrielle revolusjon, sier Morten Goodwin.

Men hvordan hadde verden tatt i mot kunstig intelligens som stedfortreder for lege, advokat og jagerpilot? Yrker som kjennetegnes ved menneskelig kontakt, empati og tillit – er verden klar for å bytte ut kirurger for roboter?

Kunstig intelligens i fremtiden

Foreleseren vår Arne Krokan utfordret oss med tankevekkende spørsmål om hva ny teknologi gjør med livene våre, og hvordan vi skal forberede oss på livet i fremtiden. Teknologien forbedres stadig og har en stor positiv effekt på produktivitet og effektivitet, både i hverdagen og i arbeidsmarkedet.

Kunstig intelligens er på god vei til å forbedre hverdagen vår på måter vi aldri kunne ha sett for oss. Kanskje er det greit at monotone arbeidsoppgaver som er utsatt for automasjon – blir automatisert? Vi blir stadig introdusert til ny teknologi, hvor vi tilpasser og tilrettelegger oss alt etter som. Det som virket skummelt for 10 år siden, er noe vi nå ser på som en utrolig fordel å ha i samfunnet, og det er kanskje slik vi kommer til å se på kunstig intelligens når den trer i kraft for fullt.

Kilder:
Mørch, S (s.a) Robotene kommer – er du klar? Lesedato: 11.01.2020
https://talerlisten.no/robotene-kommer-er-du-klar/

Smestad, G (2018). Hva er kunstig intelligens og hva er fordelene? Lesedato: 12.01.2020
https://www.meltwater.com/no/blog/kunstig-intelligens/